Nidarosdomen, korsang og engelbarn

Noen kaller det å være "skapkristen", det å bare gå i kirka på julaften, så i god tradisjon hoppet vi glatt over det og tok heller turen til domen i dag.
Må ærlig innrømme at jeg vanligvis aldri går i kirka med mindre det er en begivenhet blant nære som skal skje. Men nå var det pappa som hadde lyst til å ta en tur og oppleve en gudstjeneste med korsang i domen. Har selv heller aldri opplevd det så vi dro avgårde hele gjengen.
Gudstjeneste i seg selv var helt grei, korsangen var fin og barna var overraskende rolige! De satt i fanget og koste seg. Minstemann lurte til seg pupp og eldstemann fikk lov til å gå til sin første nattverd. Så alt i alt var det en veldig fin opplevelse!

Fra 6-åringen

Mens vi, Gubben, eldstemann, mine foreldre og meg, sitter rundt salongbordet og koser oss med kaffe og kaker, ligger minstemann i senga si og sover. Eldstemann er noget oppspilt og har det travelt med å komme tilbake til alle de fine gavene han åpnet i går. Så mens han pakker inn på med juelaker, må jeg be han om å sitte stille med føttene:
"Lillebror ligg rætt under oss å søv, så va så snill å ikke sett å tramp i gølve."
Litt forfjamsa kikker han på meg og stopper opp og tygge, for så å bøye seg ned og kikke under bordet....

Dagens bragd

En av gledene med at minstemann har lært seg å komme seg fremover:

En runde hos fotografen

Skuffelsen var stor da vi oppdaget at det skulle tas klassebilder samme uka som det var høstferie. Guttene og jeg hadde for lengst kjøpt flybiletter til en tur nordover, og siden høstferien i år var så kort, så tok vi eldstemann ut av skolen i et par dager. Dermed falt fotograferingen i fisk.
Men, 1.klassebilde må man jo ha! Så da bestemte vi oss for å dra til en fotograf. Og siden vi først skulle det, så fant vi ut at det hadde vært fint me et bilde av guttene sammen, og til slutt endte vi også opp med å ta noen bilder med nisselue med tanke på julekort.

Vi ventet i spenning og gleden var stor da vi fikk tilsendt bilder fra Julie (fotografen) og skulle velge ut hvilke vi skulle forstørre. Det viste seg å være vanskelig. Men godt er det, for da brukte vi en ekstra dag på å bestemme oss... For neste dag dumper det en pakke fra skolefotografen ned i postkassa! Vi så nok ut som to spørsmålstegn jeg og gubben der vi sto med et stykk 1.klassefoto av pjokken i handa fra skolen. Hadde vi fått noe informasjon om at det ble tatt bilder i ettertid? Nei. Og alt 1.klassingen kunne si da vi spurte når det ble tatt bilder var: "Oppsan, det glømt æ bort æ".

Jaja, men bortkastet var det ikke! Vi har nå et nydelig bilde av guttene som venter på å bli rammet inn og hengt på veggen, og noen fine julekort ble det også!



Dette er virkelig guttene i et nøtteskall =)

Mamman min

Mamma. Det er mange fordeler med å ha Mamma på besøk. At hun er trivelig selskap og at det alltid er godt å bruke tid med sin egen mamma, er en ting, men det er også mange andre fordeler med å ha Mamma på besøk. Hun baker. Baker vannkringle og julekaker. Store og små.... Med melis, ikke sukker på. Mmmmm





Nå skal det nevnes at Mamma bor over 50 mil lengre nordover, så når hun kommer på besøk så er det ikke for å ta en kopp kaffe. Mamma flytter inn for ca ei uke. Og som hun sier, hun må ha litt å gjøre, å kose seg med strikkingen blir for lite variasjon.

Tiden den flyr når Mamma er her. Vi snakker. Masse! Vi drikker kaffe. Vi drar på handletur. Vi koser oss med en likør om kvelden. Og, vi planlegger! Gubben synes jeg er flink til å planlegge, en gang i tiden en tiltrekkende motsetning. Etter at han traff Mamma for første gang sa ha: "Æ sjer kor du har det fra!".

Nå har Mamma snart vært her ei uke. Men før hun drar skal hun passe de to små så jeg og Gubben får en etterlengtet kjærestekveld i kveld. Så skal hun vise meg hvordan hun lager iskaka si så vi har desserten klar til julaften. Og så vil eldstemann at Mormor skal klippe han, for det er mye bedre enn hos frisøren. Og på mandag, før hun drar, skal vi diskutere og planlegge neste sommers begivenheter, over kaffe og hjemmebakst.

Mens vi venter

I dag var det planleggingsdag på skolen. Så siden gubben reiste vekk for kurs og julebord, dro jeg og guttene på besøk mens vi ventet på adventsfeen. Etter kaffe og nybakte kanelsnurrer ble det en liten trilletur. Vel hjemme så jeg ingen spor etter adventsfeen. Julegardinene lå fortsatt i skapet og vasketua var tørr, så da dro vi over til naboen på en kopp te.
Etterhvert ble det tid for middag, litt lek og kos, så kveldsstell, og mens barna sovnet fikk jeg ryddet vekk klær og leker. Nå har nettopp ei trivelig nabodame dratt hjem (det som skulle være overlevering av ei ledning ble til en trivelig samtale) og julegardinene ligger fortsatt i skapet. Siden jeg herfra kan se et par støvdotter i trappa så orker jeg ikke engang gå å sjekke vasketua.... Men det kommer i en dag i morgen, og hvem vet, kanskje adventsfeen kommer på besøk da? Det er jo lov å håpe ;)

Ut på tur...

Ingenting er som lukten av sur kakao. Fra tursekken.....

Fra 5-åringen:

I sommer var 5-åringen på biltur med farmor og farfar. Turen var langt fra kjedelig, for som hos de fleste 5-åringer sitter fantasien løst. Først "kjørte de på ei ku". Men det gikk bra. Så "kjørte de på en elg".
"Jækk det også bra?" Spør farmor.
"Nei, han dødd"
"Uffda, det va leit," sier farmor.
5-åringen tenk seg litt om.... "Du mein vel trist?"

Fra 5-åringen:

"Pappa, veit du ka som e det bæste i værden å spis?"
"Nei?"
"Torsk"
Pappan kikker på sinn sønn med store og spørrende øyne, men før han rekker å si noe skyter 5-åringen inn: "Men ikke for mæ, for mæ e det bæste rømmegrøt!"

Ikea, på en lørdag....

.... kan være en utfordring. Spesielt når man er alene med to små! Men man må bare passe på å komme dit før klokken 12 slik at man:
1) Får en familie/barnevognparkering som gjør det greit å få inn og ut både barn og vogn (etter den tid er alle barnevognparkeringene kapret, hvorav halvparten av folk uten barnevogn...) Hvorfor så viktig med en slik parkeringsplass? Jo, det er en kjennsgjerning at endel bilister har det svært travelt med å komme seg inn og dermed ikke klarer å parkere den "store" bilen sin mellom to striper. For, hvor trivelig er det ikke, å forsøke å snike seg inn ei glippe på 20-25cm på bildøra, som ei kringle, for å få plass sikkerhetsseler til barna?? For ikke å snakke om hvor rene og pene klære blir etter man har ålt seg fram mellom bilene i disse høstdager....
2) Slipper å vente så alt for lenge på plass i lekeland! Man blir straks mer effektiv med bare et barn og ikke to! Spesielt når minstemann hverken kan snakke eller gå og dermed greit kan holdes styr på.
3) Slipper å gå i kø gjennom hele Ikea og dermed greier å få unna det man skal på 1 time (barnepassen på lekeland varer i bare 1 time)
4) Slipper å stå i evighetskø for å kjøpe pølse til eldstemann som man har lovet hvis det ikke ble mast om noe annet
5) Får plass i kafeen til en kopp kaffe!
6) Slipper å stå i kø til både stellerom og toalett.
7) Blir ferdig i fin tid og har hele resten av lørdag å se fram til!

Ps: Husk barnevogn med seler, leker som kan festes fast i vogna slik at du slipper bruke tid på å plukke opp, drikkeflaske, bæresele (ypperlig når junior blir lei av vogna og du trenger en plass til å legge varene!), mat (ikke sats på gratisbarnematen, det kan fort være tomt!), tenke gjennom på forhånd hva du skal ha og hvor du må gå for å finne det, og sist, men ikke minst, godt humør og visakortet! God tur =)


Og ja, det holdt jeg nesten på å glemme, skryt! I dag fikk jeg se hvor nøye de ansatte i barnepassen er med utlevering av barn! Selv om far sto der og hadde mor på telefonen, som kunne bekrefte hvilket nummer hun hadde fått stemplet på hånden, fikk ikke far ta med seg barna. Mor måtte komme gjennom hele Ikea for fysisk å vise frem stempelet. Kjempeflott!!!

Fra 5-åringen:

Sagt i fullt alvor: "Mamma, no e æ slutta å lyv. No e æ bære en luring og en tulleball."

Knask eller knep

En skulle tro væreguden hadde sansen for å sette riktig stemning, for da vi sto opp lå tåka tett. Sammen med dagslyset skapte den faktisk en koselig stemning. Så etter frokost tok vi bena fatt og gikk oss en tur.

Årets halloweenfeiring fortonte seg i rolige former. De besøkende var forholdsvis få, kom iløpet av to timer, var utkledd og høflige alle som en! Syntes det var flott å se at så mange voksne tok del i dagen og fulgte barna rundt.

Personlig synes jeg det er supert med en slik dag! Høsten er lang og mørk og uten de store hendelsene med unntak av bursdager. Flott med en dag hvor både store og små kan få leke seg litt. Kle seg ut og ha det morsomt!

Her i huset har vi valgt å sette litt grenser for bruk av penger slik at lista ikke legges så høyt. Som pynt på trappa satte vi ut helt vanlige lys for å vise at barna var velkomne. Til utkledning fikk eldstemann velge seg en maske og vi brukte ellers klær vi hadde fra før. Siden valget falt på en spøkelsesmaske, så fikk Luciakjortelen fungere som spøkelsesdrakt. Og resultatet ble meget bra synes vi!

!Trick or treat, smell my feet, give me something god to eat!

Har bare et ønske og en oppfordring til neste år: Flott om alle deler ut snop som er pakket inn!

Morgenstund en dag i juli

Hva er vel mer naturlig etter en tur på utedoen en grytidlig morgen, å stoppe opp for å plukke med seg blomster til mor og gi henne på sengen?

Her er jeg!

Ja, det måtte jo omsider prøves, denne bloggingen. Så får tiden vise hvor interessant den blir!

I første omgang så skal jeg leke meg litt her inne =)