Fra 5-åringen:

Neida, jeg har ikke bommet på alder, men på butikken her om dagen overhørte jeg noen bodøværinger og da kom et minne strømmende tilbake.

Vi må skru tiden tilbake til i fjor sommer (2009). Jeg og guttene hadde tatt fly nordover for å kose oss. Minstemann hadde blitt skjemt bort med masse kos og eldstemann hadde bl.a. fått kjørt traktor, vært på tur, lest atlas og studert globusen med morfar.

Hjemturen tok vi med tog, og vi satt nå i barnekupeen på toget på vei hjemover. Sola skinte, ongene var blide og vi hadde selskap av et annet par med en søt liten jente i kupeen.
Jenta var nysgjerrig på den "store" gutten og måtte bort å hilse på. Min sønn, som ikke er kjent for å være av den sjenerte typen, ble straks med henne på deres side av kupeen for å undersøke hvilke spennende leker hun hadde med. At jenta bare var 10 måneder spilte ingen rolle. Hennes far hilser, på bred bodødialekt, og prater litt med den nyankomne lekekameraten. Responsen han får er en forrvirret gutt som kikker på han og spør "Er du svænsk?". Mannen ler litt forfjamset og svarer, nei, men før han får sagt noe mer så spør min sønn: "Er du ængelsk da?"

Akkurat da var jeg glad det var vegg i kupeen, at vi satt på hver vår side og tenkte at det var på høy tid med en lang samtale om dialekter!

Tiden flyr

Det er knapt 2 måneder siden minstemann begynte å bevege seg framover, og nå har han prøvd å reise seg. Brødskive til lunsj er stas, men pupp kan vi gjerne bytte ut med flaske. Man børe vel ta hintet når han smiler pent før han biter og blir lykkelig når han ser flaska? Han er straks 8 måneder gammel, hvor blir det av tiden?

Eldstemann har knekt lesekoden, men synes fortsatt det er mye morsommere med matte enn med lesing. Alt som har med Star Wars å gjøre er TOPP og det er mye morsommere å være på besøk enn å leke med sine egne leker. Vi måtte kjøpe str 32 (!!!) i skisko og det beste som finnes er melk, rømmegrøt, risengrynsgrøt, havregrynsgrøt, pølse og nugatti. Variasjon i kosten er ikke hans sterke side, til og med værre enn sin mor, grønnsaker er farlige....

Gubben har skiftet beite for et halvt år og skal nå ha opplæring i 5 uker før han får kose seg hjemme i pappaperm. Vel unt synes jeg. Da eldstemann kom var vi studenter og da er det ingenting som heter pappaperm. Jeg fikk kose meg hjemme mens han sjonglerte studier og ekstrajobb.

Selv bruker jeg mye tid på jobbsøking, men har enda ikke fått napp. Nei, vil ikke si jeg er kresen, men utvalget er ikke så stort og man må ha dagsjobb. Men motet er i behold, har enda 5 uker på meg! Og skulle det mot all formodning gå skeis så sies det at man skal kunne få hjelp hos Nav, eller?

Ny blogg

Tanken med denne bloggen var å komme med input om familien og hverdagen. Koselige, artige og spennende utsagn og hendelser. Men av og til har jeg hatt lyst til å skrive om helt andre ting, ofte nokså unyttige sådan. Og i dag så måtte bare noen tanker ned på "papiret" så derfor skriver jeg nå også på "Tanker, ting og talenter" for den som ønsker å lese noe helt annet. Tenkte det var like greit istedenfor å tvinge tanker og talenter over en stakkars leser som bare vil se hvordan det står til familien =)

Gratulerer med en liten keiser!!

I går kom "Lillegutt" til verden med keisersnitt. Min svigerinnes og hennes samboers førstefødte!
Vi er veldig stolte og gleder oss til vi kan komme å få se vidunderet! =)

Liten, men "mandig"

Du vet du har produsert en ekte kar, når duften av fersk "sjitbleie" treffer deg på nederste trappetrinn, og guttongen ligger oppe på stua....

Fra 6-åringen

18 minusgrader og lange juleferie, pappa på jobb og bilen borte, en lillebror som er for liten til å "leke med", da blir dagene laaaange! Så etter en runde i nabolaget får han til slutt napp hos ei jente som er nær nabo og klassekamerat. Hennes mor åpner døren og han slår til med:
"Heeeeei søta!" og gliser bredt. For å øke muligheten til å få komme inn mon tro? Men inn får han komme og tiden flyr.
Etter hvert tikker det inn ei melding på mobilen min, det er fra jentas mor, hun har overhørt en del av barnas lek. Min kjære sønn syntes kanskje det var på tide å bytte lek og sa:
"Hei søta, ska vi lek doktor?"

Nidarosdomen, korsang og engelbarn

Noen kaller det å være "skapkristen", det å bare gå i kirka på julaften, så i god tradisjon hoppet vi glatt over det og tok heller turen til domen i dag.
Må ærlig innrømme at jeg vanligvis aldri går i kirka med mindre det er en begivenhet blant nære som skal skje. Men nå var det pappa som hadde lyst til å ta en tur og oppleve en gudstjeneste med korsang i domen. Har selv heller aldri opplevd det så vi dro avgårde hele gjengen.
Gudstjeneste i seg selv var helt grei, korsangen var fin og barna var overraskende rolige! De satt i fanget og koste seg. Minstemann lurte til seg pupp og eldstemann fikk lov til å gå til sin første nattverd. Så alt i alt var det en veldig fin opplevelse!

Fra 6-åringen

Mens vi, Gubben, eldstemann, mine foreldre og meg, sitter rundt salongbordet og koser oss med kaffe og kaker, ligger minstemann i senga si og sover. Eldstemann er noget oppspilt og har det travelt med å komme tilbake til alle de fine gavene han åpnet i går. Så mens han pakker inn på med juelaker, må jeg be han om å sitte stille med føttene:
"Lillebror ligg rætt under oss å søv, så va så snill å ikke sett å tramp i gølve."
Litt forfjamsa kikker han på meg og stopper opp og tygge, for så å bøye seg ned og kikke under bordet....

Dagens bragd

En av gledene med at minstemann har lært seg å komme seg fremover:

En runde hos fotografen

Skuffelsen var stor da vi oppdaget at det skulle tas klassebilder samme uka som det var høstferie. Guttene og jeg hadde for lengst kjøpt flybiletter til en tur nordover, og siden høstferien i år var så kort, så tok vi eldstemann ut av skolen i et par dager. Dermed falt fotograferingen i fisk.
Men, 1.klassebilde må man jo ha! Så da bestemte vi oss for å dra til en fotograf. Og siden vi først skulle det, så fant vi ut at det hadde vært fint me et bilde av guttene sammen, og til slutt endte vi også opp med å ta noen bilder med nisselue med tanke på julekort.

Vi ventet i spenning og gleden var stor da vi fikk tilsendt bilder fra Julie (fotografen) og skulle velge ut hvilke vi skulle forstørre. Det viste seg å være vanskelig. Men godt er det, for da brukte vi en ekstra dag på å bestemme oss... For neste dag dumper det en pakke fra skolefotografen ned i postkassa! Vi så nok ut som to spørsmålstegn jeg og gubben der vi sto med et stykk 1.klassefoto av pjokken i handa fra skolen. Hadde vi fått noe informasjon om at det ble tatt bilder i ettertid? Nei. Og alt 1.klassingen kunne si da vi spurte når det ble tatt bilder var: "Oppsan, det glømt æ bort æ".

Jaja, men bortkastet var det ikke! Vi har nå et nydelig bilde av guttene som venter på å bli rammet inn og hengt på veggen, og noen fine julekort ble det også!



Dette er virkelig guttene i et nøtteskall =)