Nidarosdomen, korsang og engelbarn

Noen kaller det å være "skapkristen", det å bare gå i kirka på julaften, så i god tradisjon hoppet vi glatt over det og tok heller turen til domen i dag.
Må ærlig innrømme at jeg vanligvis aldri går i kirka med mindre det er en begivenhet blant nære som skal skje. Men nå var det pappa som hadde lyst til å ta en tur og oppleve en gudstjeneste med korsang i domen. Har selv heller aldri opplevd det så vi dro avgårde hele gjengen.
Gudstjeneste i seg selv var helt grei, korsangen var fin og barna var overraskende rolige! De satt i fanget og koste seg. Minstemann lurte til seg pupp og eldstemann fikk lov til å gå til sin første nattverd. Så alt i alt var det en veldig fin opplevelse!

Fra 6-åringen

Mens vi, Gubben, eldstemann, mine foreldre og meg, sitter rundt salongbordet og koser oss med kaffe og kaker, ligger minstemann i senga si og sover. Eldstemann er noget oppspilt og har det travelt med å komme tilbake til alle de fine gavene han åpnet i går. Så mens han pakker inn på med juelaker, må jeg be han om å sitte stille med føttene:
"Lillebror ligg rætt under oss å søv, så va så snill å ikke sett å tramp i gølve."
Litt forfjamsa kikker han på meg og stopper opp og tygge, for så å bøye seg ned og kikke under bordet....

Dagens bragd

En av gledene med at minstemann har lært seg å komme seg fremover:

En runde hos fotografen

Skuffelsen var stor da vi oppdaget at det skulle tas klassebilder samme uka som det var høstferie. Guttene og jeg hadde for lengst kjøpt flybiletter til en tur nordover, og siden høstferien i år var så kort, så tok vi eldstemann ut av skolen i et par dager. Dermed falt fotograferingen i fisk.
Men, 1.klassebilde må man jo ha! Så da bestemte vi oss for å dra til en fotograf. Og siden vi først skulle det, så fant vi ut at det hadde vært fint me et bilde av guttene sammen, og til slutt endte vi også opp med å ta noen bilder med nisselue med tanke på julekort.

Vi ventet i spenning og gleden var stor da vi fikk tilsendt bilder fra Julie (fotografen) og skulle velge ut hvilke vi skulle forstørre. Det viste seg å være vanskelig. Men godt er det, for da brukte vi en ekstra dag på å bestemme oss... For neste dag dumper det en pakke fra skolefotografen ned i postkassa! Vi så nok ut som to spørsmålstegn jeg og gubben der vi sto med et stykk 1.klassefoto av pjokken i handa fra skolen. Hadde vi fått noe informasjon om at det ble tatt bilder i ettertid? Nei. Og alt 1.klassingen kunne si da vi spurte når det ble tatt bilder var: "Oppsan, det glømt æ bort æ".

Jaja, men bortkastet var det ikke! Vi har nå et nydelig bilde av guttene som venter på å bli rammet inn og hengt på veggen, og noen fine julekort ble det også!



Dette er virkelig guttene i et nøtteskall =)

Mamman min

Mamma. Det er mange fordeler med å ha Mamma på besøk. At hun er trivelig selskap og at det alltid er godt å bruke tid med sin egen mamma, er en ting, men det er også mange andre fordeler med å ha Mamma på besøk. Hun baker. Baker vannkringle og julekaker. Store og små.... Med melis, ikke sukker på. Mmmmm





Nå skal det nevnes at Mamma bor over 50 mil lengre nordover, så når hun kommer på besøk så er det ikke for å ta en kopp kaffe. Mamma flytter inn for ca ei uke. Og som hun sier, hun må ha litt å gjøre, å kose seg med strikkingen blir for lite variasjon.

Tiden den flyr når Mamma er her. Vi snakker. Masse! Vi drikker kaffe. Vi drar på handletur. Vi koser oss med en likør om kvelden. Og, vi planlegger! Gubben synes jeg er flink til å planlegge, en gang i tiden en tiltrekkende motsetning. Etter at han traff Mamma for første gang sa ha: "Æ sjer kor du har det fra!".

Nå har Mamma snart vært her ei uke. Men før hun drar skal hun passe de to små så jeg og Gubben får en etterlengtet kjærestekveld i kveld. Så skal hun vise meg hvordan hun lager iskaka si så vi har desserten klar til julaften. Og så vil eldstemann at Mormor skal klippe han, for det er mye bedre enn hos frisøren. Og på mandag, før hun drar, skal vi diskutere og planlegge neste sommers begivenheter, over kaffe og hjemmebakst.