Fra 5-åringen:

Neida, jeg har ikke bommet på alder, men på butikken her om dagen overhørte jeg noen bodøværinger og da kom et minne strømmende tilbake.

Vi må skru tiden tilbake til i fjor sommer (2009). Jeg og guttene hadde tatt fly nordover for å kose oss. Minstemann hadde blitt skjemt bort med masse kos og eldstemann hadde bl.a. fått kjørt traktor, vært på tur, lest atlas og studert globusen med morfar.

Hjemturen tok vi med tog, og vi satt nå i barnekupeen på toget på vei hjemover. Sola skinte, ongene var blide og vi hadde selskap av et annet par med en søt liten jente i kupeen.
Jenta var nysgjerrig på den "store" gutten og måtte bort å hilse på. Min sønn, som ikke er kjent for å være av den sjenerte typen, ble straks med henne på deres side av kupeen for å undersøke hvilke spennende leker hun hadde med. At jenta bare var 10 måneder spilte ingen rolle. Hennes far hilser, på bred bodødialekt, og prater litt med den nyankomne lekekameraten. Responsen han får er en forrvirret gutt som kikker på han og spør "Er du svænsk?". Mannen ler litt forfjamset og svarer, nei, men før han får sagt noe mer så spør min sønn: "Er du ængelsk da?"

Akkurat da var jeg glad det var vegg i kupeen, at vi satt på hver vår side og tenkte at det var på høy tid med en lang samtale om dialekter!