Satt her om dagen og lette etter potensielle jobber. Kaffen gikk ned på høykant, men utvalget var ikke mye å skryte av. Kanskje nettopp derfor det ble så godt tid til å drikke kaffe? Plutselig står min kjære sønn ved min side og lurer på hva jeg driver med.
"Eg leit etter jobb", kunne jeg konstantere lettere frustrert. Men min kjære 6-åring smiler og det hjelper alltid!
"Kanskje mamma sku prøv seg som kinesisk kokk? Ke du trur om det lille vænn?" Spør jeg i litt bedre humør og veldig spent på svar, vell vitende om at han samme dag hadde konstantert at pappa var den beste kokken på hele jorda! Skjønt, han hadde jo lagd pannekaker til middag, alltid et blinkskudd.
Min sønn kikker oppgitt på meg:
"Men mamma da, det går jo ikke, det veit du jo! Før du e jo ikke kinesisk!". Han rister på hodet og går for å leke.
Hehe, små goillkorn ;) Æ høre d faktisk for mæ, hainn e jo så fornuftig -du bruda jo ha tenkt på d du å Mamma hehe ;)
SvarSlettKlæm fra Tina Maria
Du sku ha starta en liten blogg du og! Så arti å læs når man man ikke kan træffes så ofte. Arti å hør kordan det går me guttan =)
SvarSlett